Ukens Finnskoghistorie
Vanskelig hverdag
Far min var skogvokter for Staten i Skasberget.
Han hadde mange flinke arbeidskarer i drefta.
De både hogg og kjørte så det riktig sto etter.
Så var det utlønning engang ut på vinteren.
Da var det at ungkaren blant hoggerne lokket med seg en eldre
tømmerkjører ned til Rådhusrestauranten på Kirkenær.
Det var lørdagskveld, og de feiret lønninga så hardt at de regelrett
ble kastet ned trappene av Unneberg.
Episoden kunne vel ha endt her – i snefonna utenfor, om ikke
en lokal frilansjournalist hadde bivånet det hele over sitt sedvanlige
glass med portvin. Så på mandag kunnne man lese en liten notis
om hele tildragelsen i ”Glåmdalen”.
Dagen etter var far i skogen og målte opp tømmer.
Ved fyrsta`n samlet hele mannskapet seg til mat og en velfortjent hvil.
Men de hadde ikke sittet lenge før far ladet kanonen:
-Men les dø i avisa i går – om dessa to fælinga som hadde drøkki sæ dritfulle
på Rådhusrestauranten. Dom hadde visst vøri litt ufine med
serveringsdamen, au, føre dom vart kaste ut.
Under denne innledningen hadde vedkommende kjører skjønt hva som kom.
Han reiste seg opp og gikk bort til ”Pelle”, hesten sin, som han sto og strøk,
Og så han dypt inn i øynene da far avfyrte sluttsalva:
-Slekt må ha full væra domheiter?
Da sier kjøreren til hesten sin:
-Ja, det èr domheter, ”Pelle”, -det èr domheter.
Tore Hestbråten